Planleggingsoppgavene innen arealbruk er lagt til Plan- og forvaltningsavdelingen. Avdelingen har i tillegg ansvar for saker innen byggesak, landbruk og oppmåling.

• Saksbehandling av forslag til nye reguleringsplaner og endringer av gjeldende reguleringsplaner
• Søknad om dispensasjoner fra reguleringsplaner og kommuneplanens arealdel.
• Oppfølging og utarbeidelse av offentlig planer og strategier
• Oppfølging og rullering av kommuneplanens arealdel
   

En reguleringsplan (plan- og bygningslovens § 12-1) er arealplan med tilhørende bestemmelser som regulerer utnytting og vern av grunn, vassdrag, sjøområder, bebyggelse og det ytre miljø innenfor avgrensede områder i en kommune. Rammer for reguleringsformål og reguleringsbestemmelser er gitt i plan- og bygningslovens § 12-5 og § 12-6.

En reguleringsplan kan utarbeides som områderegulering eller detaljregulering. En områdeplan skal gi nødvendige overordnede områdeavklaringer der kommunen ser behov for det. De kan utarbeides av kommunen, andre myndigheter eller private. Utarbeidelse av områdeplaner er normalt i offentlig regi. 

Detaljregulering er en plan for gjennomføring av bygge- og anleggstiltak, flerbruk og vern. Planen skal følge opp kommuneplanen sin arealdel og områderegulering. 

Reguleringsplaner vedtas normalt av kommunestyret, og en vedtatt reguleringsplan er straks rettslig bindende for alle tiltak innenfor planområdet. Reguleringsplanen gir adgang til å foreta ekspropriasjon og den gir rettigheter til å utnytte arealene slik reguleringsplanen angir.

Reguleringsplanveilederen til Kommunal- og distriktsdepartementet

Vedtatte reguleringsplaner finner du i kommunekartet

Private og offentlige aktører har rett til å fremme forslag til reguleringsplaner for konkrete bygge- og anleggstiltak og arealbruksendringer. Jfr. Plan- og bygningsloven § 12-3 skal planen utarbeides av fagkyndige, og gis en entydig og forståelig form. Engasjer fagkyndig dersom du skal utarbeide reguleringsplan og ikke selv er kvalifisert. 

For endring av reguleringsplan gjelder samme bestemmelser som for utarbeiding av ny reguleringsplan, se plan- og bygningslovens § 12-14.

Kommunen må i hvert enkelt tilfelle vurdere konkret hva som ligger i at endringene «ikke går utover hovedrammene i planen». 
 

Søknad om dispensasjon fra gjeldende arealplaner sendes inn til kommunen. Kommunen har 12 ukers behandlingstid. Saken vil bli sendt på høring til berørte parter og høringsinstanser før vi behandler saken ferdig og sender den til politikerne for endelig vedtak. 

En dispensasjonssøknad skal begrunnes og varsles overfor naboer og berørte statlige og regionale myndigheter. Dispensasjonsvedtaket kan påklages.

En dispensasjon endrer ikke planen, men er en tillatelse til å fravike den i det enkelte tilfellet. Dersom en dispensasjonssøknad innebærer et vesentlig og permanent avvik fra planen, bør slike endringer behandles som reguleringsendringer.

Se denne siden for mer veiledning om dispensasjon 

Etter at det er gitt klarsignal fra kommunen til å starte opp et planarbeid skal en gjennom en planprosess. Denne prosessen har lovpålagte krav som en skal innom før et vedtak av reguleringsplan. Vi vil normalt tilby møte 4 uker etter mottatt planinitiativ. 

For mer informasjon om ordinær planprosess trykk på de ulike trinnene i figuren (1. Før oppstart til 7. Vedtak av reguleringsplan)

Fra planinitiativ sendes inn til planen er vedtatt av kommunestyret, vil det normalt ta minimum 2 år.  Saksbehandlingstiden vil avhenge av medgått tid til selve utarbeidelse av planforslaget, og graden av konflikter.
 

Enhver som fremmer planforslag skal legge til rette for medvirkning, og kommunen skal påse at dette er oppfylt. Kommunen har et særskilt ansvar for å sikre medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging. I tillegg er prosessreglene for reguleringsplanleggingen i plan- og bygningsloven §§ 12-8, 12-12 samt 4-1 og 4-2 viktige medvirkningsbestemmelser. Det gis anledning til å sende innspill til planarbeidet ved kunngjøring og varsel om oppstart, og ved offentlig ettersyn og høring av planforslaget. 

Ved offentlig ettersyn vil det foreligge mer konkret informasjon om hva som planlegges enn ved kunngjøring av planoppstart. Kunngjøring vil skje i lokalavisen Ryfylke. Alle dokumenter som er underlag til planforslaget, vil være tilgjengelige på kommunens nettside under «Høringer». 

Når en reguleringsplan er vedtatt vil det sendes ut orientering om vedtaket og gis klageadgang på vedtaket. Planen kan påklages av alle parter i planområdet. 
 

Plan- og bygningsloven setter rammene for hvilke planer som skal ha planprogram og konsekvensutredning. Forskrift om konsekvensutredninger (KU-forskrift) beskriver nærmere reglene og kravene om planprogram og konsekvensutredninger.

Det skal utarbeides planprogram for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn etter reglene i plan- og bygningsloven § 4-1 og forskrift om konsekvensutredninger.

Planforslag som omfattes av forskriftens § 6 og vedlegg I, skal konsekvensutredes og ha planprogram.

Planforslag som faller inn under kriteriene i forskriftens § 10 skal konsekvensutredes og behandles etter samme forskrifts § 8. Slike planforslag skal ikke ha planprogram eller melding.
 

Gebyrene er listet under betalingssatser for 2024 og  Gebyrregulativ for behandling etter plan- og bygningsloven. (PDF, 687 kB)